Den samme typen herpesvirus forårsaker vannkopper hos barn og helvetesild hos voksne.
Det hele starter med en barndomsinfeksjon. Herpesviruset flyr gjennom luften, sprer seg som tuberkulose og går ned i halsen.
Der har vi en hel spredning av store og små mandler, der inne er lymfocytter.
Og nå kommer viruset inn i disse lymfocyttene og, som en passasjer i offentlig transport, går for å reise på dem gjennom kroppen.
Lymfocytter drosjer raskt nedover motorveien, som vi kaller blodstrømmen, og reiser i alle retninger.
Siste stopp vil være i huden. Der kaster en mengde virus ut bussene og holder piknik. Moroa ender med en sky av blemmer over hele huden, inkludert hodebunnen.
Deretter sendes virusene som går opp for å overnatte. De finner endene på nervene i huden og stiger langs dem til nervenodene nærmere ryggmargen og hjernen.
Vi kan si at den store sirkelen av herpes zoster-reise er stengt.
I nerveceller vil et rampete virus leve under tilsyn av immunitet. Der får han ikke lenger oppføre seg dårlig.
Noen ganger svikter immuniteten. Viruset inne i nervenodene samler manaten og styrter langs nervefibrene tilbake til piknik i huden.
Og igjen ender det hele med bobler.
Det er tydelig at immunforsvaret gikk vilt da det frigjorde herpes zoster fra nervenodene, så det begynner å karri favorisere og, under den varme hånden, gnager fortsatt på nervenodene selv. Fra dette vises en uforståelig utmattende smerte hos pasienter med herpes zoster.
Så det viser seg at helvetesild gjør en hel sving i kroppen vår så tidlig som i barndommen, og da kan immunitet noen ganger gjøre det mulig å streife inn i huden. Dette er nok en halv sving.
