Kahraman ventet lenge på at Elif skulle fortelle ham hva som skjedde med henne under hennes fravær. Han fikk vite at hun var lammet og ble behandlet i lang tid. Men det var fortsatt flere spørsmål enn svar.
Kahraman, lei av å vente, bestemmer seg for å kidnappe Elif, i håp om at hun alene i en rolig atmosfære endelig vil åpne sitt hjerte for ham.
Elif gikk på jobb i selskapet, og forleden skulle det avholdes et møte for å velge et nytt merke, som skulle holdes i Ankara.
Elif ventet på bilen og visste at Janan skulle hente henne, men i stedet for jenta kom sjåføren. Elif, uten mistanke om fangst, satte seg inn i bilen.
På veien kom sjåføren ut, og Kahraman satt på plass.
Elif begynte å kreve at han stoppet bilen, men Kahraman blokkerte dørene og sa at han ville ta henne med til møtet, og han ville erstatte Janan.
Elif trakk seg selv, hun var en gissel for Kahraman, men litt senere tiner hjertet hennes. Før den lange reisen tok Kahraman Elif til Toprak.
Etter å ha møtt sønnen, roet Elif seg og satte seg inn i bilen selv og tenkte at Kahraman ville ta henne med til Ankara, og etter møtet ville hun returnere til Istanbul alene.
Men på vei kjørte Kahraman en sving til Ankara. Til Elifs panikk svarte han at han ville ta henne med til et sted der de rolig ville snakke om alt.
Kahraman brakte Elif til Izmir og leide to hotellrom. Elif ønsket å komme hjem, men Kahraman sa at det var på tide for dem å snakke om alt. Han kan ikke holde henne.
Men Elif må bestemme seg - nå eller aldri. Etter disse ordene gikk Kahraman til rommet sitt, og Elif bestemte seg etter flere minutters pine.
Kahraman og Elif gikk rundt i byen og snakket om ingenting, men bare idyllen deres ble avbrutt av en telefonsamtale til Defne.
Kahraman ønsket ikke å snakke med Defne og avsluttet samtalen. Men Elif følte at Kahraman ikke ønsket å snakke med Defne foran henne, og begynte å beskylde Kahraman for å lyve.
Men bare denne gangen ringte telefonen til Elif. Sultan Khanym ringte. Mor fortalte Elif at Maqsud visste at Elif var med Kahraman og skyndte seg etter dem i jakten.
Kahraman, som hørte navnet Maksud, tok telefonen fra Elif og kastet den i elven, og sendte også telefonen sin dit.
Han prøvde å forklare Elif at han ikke lyver for henne, og hennes handlinger var dekket av løgner. Hun elsker ham fortsatt, men motsetter seg hardnakket.
Elif ble hysterisk, men Kahraman omfavnet henne og sa:
- Din plass er her. Du er livet mitt, du elsker meg, og jeg vet det.
Kahraman og Elif gjorde opp, de ønsket ikke å huske fortiden og tenke på fremtiden.
De hadde allerede mye tid tapt, så de likte et øyeblikk da de kunne være alene.
Men dette øyeblikket varte ikke lenge. Elif klarte å fortelle Kahraman hvordan hun gikk til et møte med Ibrahim og hvordan hun våknet i Maksuds hus, men tårene lot henne ikke fortelle videre.
Elif gikk for å vaske seg, men løp inn i Maqsood.
Historien er over. Den gale fyren vet hvordan han får Elif til å reise hjem med seg.
