Dzhulida bestemte seg for å ta hevn på Asla for moren og låste henne inne på et kjøkken fylt med gass.
Julide drømte om hevn, men i siste øyeblikk skjønte hun hva hun hadde gjort. Men hun klarte ikke å rette feilen på egen hånd. Derfor, da Ferhat kom, flyktet hun skammelig.
Jenta var bekymret for sin tante og hennes kommende nevø og visste ikke hvilken tilstand de var i nå. Julide spurte om møtet med Vildan og, litt bedrag, fortalte henne om handlingen hennes. Dzhulida viste anger og ba Vildan om å gå til sykehuset og finne ut om Aslas helse og om hun var blitt anmeldt til politiet.
På sykehuset konfronterte Vildan Ferhat, og han fortalte henne om Julidas handling, samt at jenta var Djuneitas elskede og at de gjorde ondt mot familien sin sammen.
Vildan ble sjokkert over det hun hørte. Da hun møtte Julide, sa Vildan at hun betraktet henne som en venn, og hun var bak ryggen med mannen sin.
Julide benektet det ikke lenge og sa at hun var en fri mann med Dzhuneit. I hele denne tiden spurte han aldri en gang om henne.
Vildan innså at hele tiden brukte Julida henne til å ta hevn på Asla. Men på dette svarte Djulide at alle har sitt eget hode på skuldrene. Julide husket at hun var mye yngre enn henne, og derfor ikke trengte å lytte til henne. Vildan så på sin ekskæreste og kunne ikke tro hennes ører.
Julide kalte Vildan ubetydelig. Ingen har noen gang elsket henne eller kommer til å elske henne. Selv hennes mor og bror liker henne ikke.
Vildan tålte det ikke, ga Julida et slag i ansiktet og snudde seg og dro.
Julides ord gjorde Vildan vondt. Tross alt var mye av dem sant. Bitter skjønt.
