Vi er vant til å synes synd på kvinner som ikke kommer godt overens med det motsatte kjønn. Men få mennesker tenker på hva som foregår i hodet til en mann når han gang på gang forblir alene. Hva tenker han på og hvordan oppfatter han gapet? Menn gråter ikke! Det ser ut til at de generelt sett rolig forlater forholdet, og bare går videre. Men er det det?
For det første sier en mann som har inngått et nytt forhold: "Alt er dårlig for andre, men alt vil være annerledes for meg, min elskede er ikke slik og jeg er annerledes." Men det går litt tid, og han begynner å innse at hans elskede i prinsippet ikke er forskjellig fra andre kvinner. Eller kanskje han ikke forstår, men bebreider seg selv, og begynner å ha en affære med noen andre, inn i et annet forhold.
Det viser seg at menn for en kort stund later som de er stolte og rolige. På et tidspunkt ser de tydelig ut, og mange spørsmål dukker opp i hodet deres. Det er som å alltid se på verden med dårlig syn, og så ta på briller og se lysstyrken og klarheten til absolutt alt. Alt blir så klart! Innsikten til mange menn er veldig skremmende, men noen begynner virkelig å leve på ordentlig.
Og mannen som har fått synet stiller seg følgende spørsmål:
- Hvis de sier at ekteskap er meningen med livet, hvorfor er det så en så stor prosentandel av skilsmisser i landet, og en tredjedel av dem er ved avgjørelse av kvinner?
- Hvis familie og barn er meningen med livet, hva skal da en mann gjøre når en kvinne etter en skilsmisse drar og tar barnet for seg selv?
- Hvorfor drømmer nesten alle kvinner om å gifte seg, men vil ikke være gift?
- Før de går til registerkontoret, tvinger kvinner ofte menn til å bevise sin kjærlighet, og at forholdet til dem er seriøst. Hvorfor da, når en mann vil be om en DNA-test for farskap, er kvinner imot?
- Begge får glede av forhold, hvorfor skulle bare en mann investere mer tid og penger i dem?
- Hvis en kvinne ikke vil jobbe, og heller ikke vil gjøre husarbeid, hvorfor gifte seg med en slik kvinne?
- Hvis kvinner og menn har like rettigheter, hvorfor går menn av 5 år senere?
- Hvorfor har kvinner så høy selvtillit og er den alltid omvendt proporsjonal med hva de kan tilby partneren sin?
- Hva regner kvinner som er skilt med barn, som viser deres utilgjengelighet og ambisjoner, hvis det er mange unge og vakre jenter rundt og uten dem?
- Hvorfor skal en mann innen 30 år ha egen bil, leilighet og høy inntekt, og en kvinne skal ikke ha noe hvis begge har like rettigheter?
- Hvis feminister er så aggressivt imot menn og insisterer på at de ikke trenger dem i det hele tatt, hvorfor fortsetter de da å nyte fordelene menn har skapt?
- Hvorfor er det ille når en kvinne møter en mann for penger, men når for ting og gaver er det normalt?
- Hvis en ungkar ikke har problemer med penger, og en gift mann går til hele sin kones lønn, hvorfor gifte seg i det hele tatt?
- Hvis en mann er god alene, hvorfor kaller alle ham en taper?
- Hvorfor snakker kvinner om like rettigheter, og til og med bagatelliserer menn på en eller annen måte, men mener samtidig at en mann i et forhold bør tjene 2-3 ganger, eller enda mer enn en kvinne?
- Når vil kvinner innse at det rett og slett ikke er nok velstående menn til dem alle?
- Hvorfor er en kvinne som gikk hele sin ungdom, uten å regne med seksuelle partnere, overrasket over at hun ikke blir tatt for å gifte seg?
- Hvorfor har en kvinne rett til å utvikle seg, til å gjøre det hun liker, og en mann er bare forpliktet til å jobbe og skal ikke ha andre interesser?
Dessverre prøver mange kvinner virkelig å knuse menn for seg selv for å gjøre sitt eget liv komfortabelt og praktisk på andres bekostning. Jeg klandrer dem ikke, det er bare på deres samvittighet. Men sannheten er, hvorfor går noen damer til menn med sine lange lister over "må" og "må", og de selv er ikke klare til å gi noe tilbake?
Den originale artikkelen er lagt ut her: https://kabluk.me/psihologija/18-voprosov-muzhchiny-kotoryj-ustal-ot-otnoshenij-i-prozrel.html
