Det er ingen tidenes visdom i denne setningen, men det er så mye smertefull livssannhet i den at du vil huske den, skrive den ned og aldri glemme den. Hvis du er under 50, selvfølgelig. Etter 50 år er det nesten ubrukelig og til og med skadelig å hisse opp sjelen din med den.
Dette er ikke et sitat fra en vismann, filosof eller psykolog om hvordan man skal leve dette livet. Denne frasen til helten i serien "Silent Witness", som jeg hørte og umiddelbart skrev ned, fordi den traff meg i hjertet. Fordi den la seg ned på den allerede gjødslede jorden fra plagene, kastingene og opplevelsene som ligger i krisen i min personlige alder.
Tilbakestill levetiden til fabrikkinnstillingene
Det er generelt akseptert at den beryktede midtlivskrisen, så vel som ønsket om å forandre livet, som starter helt på nytt, er karakteristisk for mennesker som er urolige, litt ulykkelige, utilfredse. Men i mitt miljø observerer jeg at selv i lykkelige familier i denne perioden er det en søken etter nye jeg og et forsøk på å reformere deres vanlige liv.
Du vet, som i gadgets med feil som må tilbakestilles til fabrikkinnstillingene for å slette alle installerte programmer, tømme minnet, og først da kan de fungere som før. For noen er det som har vært lastet inn i den i årevis verdifullt, for andre er det en farlig og giftig ballast som reduserer ytelsen.
Starter sent, slutter fort
Perioden på 30 og 50 år er tiden for det siste dyttet, som vil gjøre livet kvalitativt bedre, og fylle det med ny mening for de resterende årene.
Dette er den siste perioden når du kan føde et barn og har tid til å bringe det til voksen alder.
Dette er den siste perioden hvor du kan bryte med det gamle arbeidet og kaste deg ut i en ny aktivitet, og vie deg fullt ut til det som et spørsmål om livet.
Dette er den siste perioden hvor du kan komme deg ut av foreldede forhold og ha tid til å starte nye, og fordype deg helt i dem med alle livets gleder (hvis du skjønner hva jeg mener).
Sitatet «At 40, life is just beginning» er nærmere sannheten enn «50 is the new 30». Og dette er ikke alderisme, men en adekvat virkelighetsoppfatning. Selv om optimister forlater seg selv (eller oss alle) ytterligere 30 år av livet etter 50.
Ved 40 begynner livet, men så begynner det å ta slutt. Derfor er det bedre å passe inn i skarpe svinger, om ikke i ungdommen, så i tidlig modenhet. Meningen ligger tross alt ikke i selve svingen, men i veien den omdirigerer til. Og det er bedre hvis det er langt, bredt og uten jettegryter.
