«Min kjære jente, hvis du visste hvor mye jeg elsker deg! Alle tankene mine handler kun om deg, jeg vil virkelig at du skal være virkelig lykkelig. Men livet er så vanskelig, og det vil være mange prøvelser fremover som du må gjennom på egen hånd for å bli sterkere.
Tilgi meg, min lille, at jeg ga deg et sterkt hjerte. Det vil ta deg mange år å forstå at ikke alle mennesker vil elske deg. Det vil være arr, men ditt sterke hjerte lar deg ikke gi opp!
Jeg ser hvor snill du er. I noen øyeblikk er du så uskyldig, lys, du er åpen for verden, du elsker alle rundt, du ser bare det gode i mennesker. Det gjør meg vondt å tenke på hvordan du vil forandre deg når du plutselig innser at du har blitt brukt. Vil du være den samme, vil du være den samme snille, tillitsfulle, kjærlige?
Vær så snill, min kjære, tilgi meg for at jeg har arvet uselvisk kjærlighet til andre, du, som meg, ser det gode i mennesker også. Selv de som ikke fortjener det i det hele tatt.
Nå er du fortsatt et barn. Du ser på alt med interesse, du elsker livet ditt, du nyter hvert øyeblikk. Du kan ikke engang forestille deg at verden er full av ondskap, full av farer og smerte. Jeg vil virkelig ikke at du skal forholde deg til dette, men det kan absolutt ikke unngås. Og det verste er at de menneskene du elsker sterkt og virkelig vil forårsake smerte!
Jeg vil gjerne legge inn i ditt hjerte og i hodet ditt alle leksjonene jeg har lært i livet mitt, men dessverre er dette ikke mulig. Du må selv få erfaring, du må selv forstå alt. Selv om jeg forteller deg hver dag om hvor grusom verden er, hvor mange onde mennesker som er rundt, snakker om sannheten i livet, vil min erfaring fortsatt ikke bli din.
Nå føler du så dypt alt som skjer med deg. Men snart vil du føle ikke bare sjarmen til hele verden, men også dens smerte. Jeg vil håpe at du en dag vil forstå at det ikke er en byrde, det er din gave å føle dypt.
Jeg vet at mange foreldre er veldig glade for at barna deres er som dem, men tvert imot må jeg bare be om unnskyldning. For jeg ser meg selv fra barndommen i deg nå. Den samme blide, tillitsfulle, uskyldige lille mannen som vil gjøre godt mot andre, som bryr seg om andre, som gjør gode gjerninger. Jeg vet at alt dette da vil vokse til din styrke, men først må du oppleve mye smerte. Jeg ber om tilgivelse for dette, min kjære datter!
Solen min, du hjelper meg å glemme smerten min, lærer meg å nyte livet igjen, ikke miste motet hvis noe vondt skjer. Du er så lik meg i barndommen, og jeg er stolt av deg, din vennlighet, oppriktighet, utstråling!
Babyen min, du vet hvordan du skal tilgi, til og med meg, fordi jeg ikke er perfekt, og noen ganger kan jeg ta feil. Dette får meg til å føle meg såret og skamfull. Tross alt, hvordan kan du fornærme et så rent barn. Du har allerede lært å forsvare dine behov, å forsvare deg selv. Selv nå er du smartere og klokere enn meg, fordi du gir folk en ny sjanse, du ser det gode i andre, du er sikker på at de fortjener tilgivelse. Du ser ut til å være mye bedre forberedt til å møte denne verden, du vil en dag vokse vinger som du vil lære å bruke!
Jeg er ikke en perfekt mor, jeg har aldri tenkt på meg selv som sådan. Men hvis du valgte meg, så fortjener jeg det. Tusen takk for dette! Jeg er virkelig stolt over at du er datteren min!
Min søte prinsesse, jeg vet at hjertet ditt også vil knekke en dag, men jeg er sikker på at du kan forandre verden. Fordi du er utrolig strålende, lyser du opp alt rundt med lyset ditt. Det viktigste er ikke å endre, ikke bryte, gå fremover.
Med tiden vil du innse at det ikke er noen magi, men jeg vil virkelig at du skal fortsette å tro på det umulige uansett. Jeg skulle ønske at tiden stoppet og du kunne være barn lenger. Slik at vi kan være sammen, slik at jeg kan beskytte deg mot den onde verden, slik at du lar meg ta vare på deg. Men dette er umulig...
Jeg elsker deg, min lille. Du er så lik meg. Kanskje du en dag vil vise meg, og hele verden, at du er helt annerledes, at du slett ikke er som meg. Jeg vil godta det, men likevel vil du forbli for meg min søte, min elskede datter. Og jeg vil alltid være stolt av deg, prinsessen min!»
Den originale artikkelen er lagt ut her: https://kabluk.me/poleznoe/pismo-ot-materi-k-docheri.html
