Forholdet mellom Kahraman og Defne er i en blindgate. Det var ikke mer kjærlighet, ingen tillit, ingen respekt i dem. Bør noen av dem klandres for dette? Jeg tror ikke det. Både Kahraman og Defne er begge skyld i sammenbruddet.
Defne ønsket ikke å akseptere andres barn, men Kahramans eget barn. Kahraman glemte helt at kona også har følelser og opplevelser.
Kahraman hadde lenge forstått at han var forelsket i Elif, men han var redd for å innrømme det, til og med for seg selv.
Men da han var på randen til liv og død, innså Kahraman at han ikke hadde noen viktigere enn kvinnen som bar barnet sitt. Etter å ha forlatt sykehuset bestemte Kahraman seg for å snakke med Elif og fortelle henne om følelsene hans og at hun var mor til barnet deres.
Men Kahraman ønsket å gjøre det vakkert. Han bestemte seg for å kjøpe Elif sin egen villa, hvor han ville åpne seg for henne. Men før det gikk Kahraman for å snakke med moren sin.
Kahraman sa at han elsket Elif og snart ville fortelle henne at hun var mor til barnet hans.
Ordene til sønnen Kamen-khanum ble overrasket, men samlet seg, sa hun:
- Du er barnet mitt og lykken din er viktigst for meg. Men hva med Defne, hun er svigerdatteren min. Inviter henne til en restaurant og snakk om alt der.
Kamen-khanum, kanskje hun snakket oppriktig, men hun forstod at hvis Kahraman søker om skilsmisse, vil Defne fortelle alle at Yakub ikke er Keimen-khanyms egen sønn.
Tross alt holder Defne hemmeligheten til Keimen-khanym, bare fordi hun hjelper henne med å returnere Kahraman.
